ÅDNE LØVSTAD

Første bilde | Forrige bilde | Neste bilde

Barkespade

Barkespaden tilhørte Marthinus og Martin, de forrige brukerne av Aasethskogen.

Det var deres skog, det var der de hadde sitt virke. Jernet var utvunnet fra myrene her oppe og smidd ut på en lokal smie. Barkespaden var en del av deres daglige arbeid og slit.

Da den ble plukket fram igjen fra branntomta på gården i 1996, hadde den fått sin nye patina. Jeg tilførte på den ene siden et solsymbol som tegn på vekst og en linje for å symbolisere kraften på den andre.

Etter å ha lett i flere dager, fant jeg stedet der den skulle stå. En ung gran ble kvistet i en liten åpning i skogen. Der fikk jeg føre barkespaden tilbake dit den hører hjemme. I skogen. Sirkelen var sluttet.

Gransurring

Jeg festet deg med gransurringer.

Holder jeg deg fast?

Neppe.

Kraftstein

Mellom 3 store trær satte jeg en stein for flere år siden

Tida og naturen skaper sammen med meg

Til slutt tar naturen over, mitt verk forsvinner slik som jeg

Svart stripe


Svart stripe av kull på en hvit stein.

Naturen pusser ut mitt spor med snø, med regn.

Det svarte blir grått, blekt, borte,… til alt igjen, bare er enda en hvit stein i skogen.

Sart kvadrat


Til deg Kasimir Malevitsj, ( Казимир Малевич) du som i 1915 for første gang malte på et hvitt lerret, et stort, skrikende, skremmende, svart kvadrat.

Mitt kvadrat ble sart med fet maling på en liten, grå stein.

Du søkte grunnformene, jeg søkte grunnformatet. Vi møttes uti skogen. Du og jeg.

Bekkestein

Jeg merket deg og la deg i bekken.

Vannet rant. Under deg. Rundt deg.

Da det regnet, rant den over deg.

Neste vår, var du borte.

Konglestien

Sauestien varer

Maurstien varer

Konglestien?

Ekornene hadde fest første kvelden.