ÅDNE LØVSTAD

Travelling Soil

Pernille Pedersdatter het min oldermor. Hun var født i 1847 og vokste opp med 7 søsken på en husmannsplass i Åsmarka, like ved Næroset i Ringsaker.  Livet i Åsmarka var tøft den gangen og drømmen om Amerika tok mange. 2 av brødrene hennes fanget den også. Mathias reiste først, og i 1867 tok Simen med seg kona Kjerstine og de to barna deres og dro til St. Peter i Minnesota.

Oldemor hørte kanskje aldri mer fra broren sin, for Simen ville ikke høre snakk om Norge da han kom frem til Amerika. Og ungene fikk aldri lov til å lære norsk. Livet var nok ikke enkelt i Minnesota heller, men drømmen om noe bedre var lettere å ha der, enn i den lille stua der de kom fra.

Men jeg tror aldri oldemor glemte brødrene sine.

Sommeren 2008 reiste jeg til St. Peter i Minnesota. Med meg hadde jeg et glass med jord fra husmannsplassen Steffinrud i Åsmarka der oldemor bodde den gangen. Noe spor av farmen til Simen og Kjerstine fantes ikke. Den var pløyd ned i de store, myke og flate jordene til en annen farm for lenge, lenge siden. Men gravplassen deres ved Swan Lake, den fant vi. Så der byttet jeg jord. Den magre, brune jorda fra Åsmarka i Norge ble byttet i svart, feit Minnesota jord fra graven til Simen Pederson og Kjerstine Larsdatter.

Nå står det et glass med jord i vinduskarmen min.

Det minner meg om oldermor som så brødrene sine reise. Hun så dem aldri mer, da vogna gled inn i svingen i Åsmarkveien, mens jeg kan møte etterkommerne til Simen på webcam hver eneste dag. Glasset mitt rommer mer enn ett minne. Det er Drømmen. Drømmen om den feite, uendelige jorda i Minnesota. Og det binder dem sammen disse to. Hos meg. I en vinduskarm. I et glass. Fra stolen min kan jeg betrakte at det spirer i den jorda som Simen brukte og oldemor aldri fikk se.

Jord, liv, tid. De er bundet sammen der, de tre. I et glass med drømmer hos meg.

Første bilde | Forrige bilde | Neste bilde